Svart hvitløk som kosttilskudd: Fordeler og bruk
on February 26, 2025

Svart hvitløk som kosttilskudd: Fordeler og bruk

Svart hvitløk er kjent for sine unike helsefordeler og er et populært valg som kosttilskudd. I denne artikkelen vil vi utforske hva dette fermenterte produktet er, de helsemessige fordelene ved å ta det som et kosttilskudd, og hvordan du kan inkludere det i din daglige rutine.


Hva er svart hvitløk?

Svart hvitløk, også kjent som "black garlic," er en form for vanlig hvitløk (Allium sativum) som har gjennomgått en fermenteringsprosess. Denne prosessen gir hvitløken en mørk farge og en søt, umami smak, men viktigst av alt, det øker innholdet av gunstige antioksidanter og næringsstoffer. Produktet er tilgjengelig som kapsler hos VitalPharma, noe som gjør det enkelt å inkludere i din daglige helseplan.

Fordeler med svart hvitløk som kosttilskudd

Dette kosttilskuddet har flere dokumenterte helsefordeler, noe som gjør det til et ideelt valg for de som ønsker å forbedre sin helse naturlig. Her er noen av de viktigste fordelene:

1. Rik på antioksidanter

Svart hvitløk inneholder en høy konsentrasjon av antioksidanter sammenlignet med vanlig hvitløk. Antioksidanter spiller en viktig rolle i å beskytte kroppens celler mot skade fra frie radikaler, som kan føre til kroniske sykdommer som hjertesykdom og kreft. Regelmessig inntak av disse kapslene kan bidra til å styrke kroppens naturlige forsvar.

2. Betennelsesdempende egenskaper

De antiinflammatoriske egenskapene til fermentert hvitløk er godt dokumentert. Ved å redusere betennelse i kroppen, kan dette kosttilskuddet bidra til å lindre symptomer på inflammatoriske tilstander som leddgikt og inflammatorisk tarmsykdom. Dette kan føre til en bedre livskvalitet og redusere behovet for betennelsesdempende medisiner.

3. Forbedret kolesterolnivå

Inntak av svart hvitløk som kosttilskudd kan bidra til å forbedre kolesterolnivåene. Studier viser at det kan senke nivåene av "dårlig" LDL-kolesterol og øke nivåene av "godt" HDL-kolesterol. Dette bidrar til en bedre hjertehelse og reduserer risikoen for hjertesykdom.

4. Styrking av immunsystemet

Fermentert hvitløk er kjent for sine immunforsterkende egenskaper. Den inneholder forbindelser som allicin, som har antibakterielle og antivirale egenskaper. Dette gjør det til et effektivt middel for å styrke immunsystemet og beskytte mot infeksjoner og sykdommer.

5. Forbedret fordøyelse

Dette kosttilskuddet kan også bidra til bedre fordøyelse. Fermenteringsprosessen bryter ned komplekse forbindelser i hvitløken, noe som gjør det lettere for kroppen å absorbere næringsstoffene. Dette kan bidra til en sunnere tarmflora og bedre generell fordøyelse.

Hvordan bruke svart hvitløk som kosttilskudd

Produktet er tilgjengelig i kapselform hos VitalPharma, noe som gjør det enkelt og praktisk å inkludere i din daglige rutine. Hver kapsel inneholder konsentrert fermentert hvitløk, som sikrer at du får en effektiv dose av de gunstige næringsstoffene.

Dosering og inntak

For å oppnå de beste resultatene, er det viktig å følge doseringsanbefalingene som er oppgitt på produktet. Generelt anbefales det å ta én kapsel daglig sammen med et måltid. Dette sikrer optimal absorpsjon og gir kroppen de nødvendige næringsstoffene gjennom hele dagen.

Hvorfor spise fermentert mat?

Fermentering er en prosess som innebærer at mikroorganismer som bakterier og gjær bryter ned sukker og stivelse i mat. Dette gir ikke bare en unik smak, men gir også flere helsefordeler. Her er noen grunner til hvorfor du bør inkludere fermentert mat i kostholdet ditt:

  • Forbedret fordøyelse: Fermentert mat inneholder probiotika, som er gunstige bakterier som hjelper til med å opprettholde en sunn tarmflora. Dette kan bidra til bedre fordøyelse og redusere symptomer på fordøyelsesproblemer som oppblåsthet og irritabel tarm-syndrom.
  • Økt næringsopptak: Fermentering bryter ned komplekse næringsstoffer i mat, noe som gjør dem lettere for kroppen å absorbere. Dette betyr at fermentert mat kan bidra til bedre opptak av vitaminer og mineraler.
  • Styrket immunsystem: Probiotika i fermentert mat kan også bidra til å styrke immunsystemet ved å fremme veksten av gunstige bakterier i tarmen. Dette kan hjelpe kroppen med å bekjempe infeksjoner og sykdommer.

Ved å inkludere fermentert mat som svart hvitløk i kostholdet ditt, kan du dra nytte av disse helsefordelene. Fermentert hvitløk kapsler fra VitalPharma gir en praktisk måte å få alle fordelene med fermentert hvitløk uten å måtte bekymre deg for smak eller tilberedning.

Svart hvitløk er en verdifull tilskudd som kan forbedre din generelle helse på flere måter. Ved å ta dette kosttilskuddet daglig, kan du oppleve forbedringer i fordøyelsen, kolesterolnivåer, immunsystemet og generell velvære. Gjør svart hvitløk til en del av din helseplan i dag!

Hvis du ønsker å kjøpe svart hvitløk, kan du klikke deg på produktet under:

  1. Deo, P. N., & Deshmukh, R. (2019). Oral microbiome: Unveiling the fundamentals. Journal of Oral and Maxillofacial Pathology : JOMFP23(1), 122–128. https://doi.org/10.4103/jomfp.JOMFP_304_18
  2. Willis, J. R., & Gabaldón, T. (2020). The human oral microbiome in health and disease: From sequences to ecosystems. Microorganisms8(2), 308. https://doi.org/10.3390/microorganisms8020308
  3. Valles-Colomer, M., Blanco-Míguez, A., Manghi, P., Asnicar, F., Dubois, L., Golzato, D., Armanini, F., Cumbo, F., Huang, K. D., Manara, S., Masetti, G., Pinto, F., Piperni, E., Punčochář, M., Ricci, L., Zolfo, M., Farrant, O., Goncalves, A., Selma-Royo, M., . . . Segata, N. (2023). The person-to-person transmission landscape of the gut and oral microbiomes. Nature614(7946), 125–135. https://doi.org/10.1038/s41586-022-05620-1
  4. Kort, R., Caspers, M., Van De Graaf, A., Van Egmond, W., Keijser, B., & Roeselers, G. (2014). Shaping the oral microbiota through intimate kissing. Microbiome2(1). https://doi.org/10.1186/2049-2618-2-41
  5. Han, Y. W., & Wang, X. (2013). Mobile microbiome: Oral bacteria in extra-oral infections and inflammation. Journal of Dental Research, 92(6), 485–491. https://doi.org/10.1177/0022034513487559
  6. Wu, J., Peters, B. A., Dominianni, C., Zhang, Y., Pei, Z., Yang, L., Ma, Y., Purdue, M. P., Jacobs, E. J., Gapstur, S. M., Li, H., Alekseyenko, A. V., Hayes, R. B., & Ahn, J. (2016). Cigarette smoking and the oral microbiome in a large study of American adults. The ISME Journal, 10(10), 2435–2446. https://doi.org/10.1038/ismej.2016.37
  7. Dhingra, K., & Jeng, J. H. (2023). Does a high-sugar diet alter the bacterial diversity of the oral cavity? Evidence-Based Dentistry, 24(1), 9–11. https://doi.org/10.1038/s41432-023-00862-y
  8. Bescos, R., Ashworth, A., Cutler, C., Brookes, Z. L., Belfield, L., Rodiles, A., Casas-Agustench, P., Farnham, G., Liddle, L., Burleigh, M., White, D., Easton, C., & Hickson, M. (2020). Effects of Chlorhexidine mouthwash on the oral microbiome. Scientific Reports, 10(1). https://doi.org/10.1038/s41598-020-61912-4
  9. Yousef, H., Alhajj, M., Fakoya, A. O., & Sharma, S. (2024). Anatomy, Skin (Integument), Epidermis. In StatPearls. StatPearls Publishing.
  10. Liu, Q., Ranallo, R., Rios, C., Grice, E. A., Moon, K., & Gallo, R. L. (2023). Crosstalk between skin microbiota and immune system in health and disease. Nature Immunology, 24(6), 895–898. https://doi.org/10.1038/s41590-023-01500-6
  11. Urbaniak, C., Cummins, J., Brackstone, M., Macklaim, J. M., Gloor, G. B., Baban, C. K., Scott, L., O’Hanlon, D. M., Burton, J. P., Francis, K. P., Tangney, M., & Reid, G. (2014). Microbiota of human breast tissue. Applied and Environmental Microbiology, 80(10), 3007–3014. https://doi.org/10.1128/aem.00242-14
  12. Xuan, C., Shamonki, J. M., Chung, A., Dinome, M. L., Chung, M., Sieling, P. A., & Lee, D. J. (2014). Microbial dysbiosis is associated with human breast cancer. PloS One, 9(1), e83744. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0083744
  13. Pannaraj, P. S., Li, F., Cerini, C., Bender, J. M., Yang, S., Rollie, A., Adisetiyo, H., Zabih, S., Lincez, P. J., Bittinger, K., Bailey, A., Bushman, F. D., Sleasman, J. W., & Aldrovandi, G. M. (2017). Association between breast milk bacterial communities and establishment and development of the infant gut microbiome. JAMA Pediatrics, 171(7), 647–654. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2017.0378
  14. Edmonds-Wilson, S. L., Nurinova, N. I., Zapka, C. A., Fierer, N., & Wilson, M. (2015). Review of human hand microbiome research. Journal of Dermatological Science, 80(1), 3–12. https://doi.org/10.1016/j.jdermsci.2015.07.006
  15. Ackerley, R., Carlsson, I., Wester, H., Olausson, H., & Wasling, H. B. (2014). Touch perceptions across skin sites: Differences between sensitivity, direction discrimination and pleasantness. Frontiers in Behavioral Neuroscience8, 54. https://doi.org/10.3389/fnbeh.2014.00054
  16. Yu, J. J., Manus, M. B., Mueller, O., Windsor, S. C., Horvath, J. E., & Nunn, C. L. (2018). Antibacterial soap use impacts skin microbial communities in rural Madagascar. PloS One, 13(8), e0199899. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0199899
  17. Amabebe, E., & Anumba, D. O. C. (2018). The vaginal microenvironment: The physiologic role of Lactobacilli. Frontiers in Medicine, 5https://doi.org/10.3389/fmed.2018.00181
  18. Lin, Y., Chen, W., Cheng, C., & Shen, C. (2021). Vaginal pH value for clinical diagnosis and treatment of common vaginitis. Diagnostics, 11(11), 1996. https://doi.org/10.3390/diagnostics11111996
  19. Chen, Y., Bruning, E., Rubino, J., & Eder, S. E. (2017). Role of female intimate hygiene in vulvovaginal health: Global hygiene practices and product usage. Women’s Health (London, England)13(3), 58–67. https://doi.org/10.1177/1745505717731011
  20. Gajer, P., Brotman, R. M., Bai, G., Sakamoto, J., Schütte, U. M., Zhong, X., Koenig, S. S., Fu, L., Ma, Z. S., Zhou, X., Abdo, Z., Forney, L. J., & Ravel, J. (2012). Temporal dynamics of the human vaginal microbiota. Science Translational Medicine, 4(132), 132ra52. https://doi.org/10.1126/scitranslmed.3003605
  21. Song, S. D., Acharya, K. D., Zhu, J. E., Deveney, C. M., Walther-Antonio, M. R. S., Tetel, M. J., & Chia, N. (2020). Daily Vaginal microbiota fluctuations associated with natural hormonal cycle, contraceptives, diet, and exercise. MSphere5(4). https://doi.org/10.1128/msphere.00593-20
  22. Mayer, B. T., Srinivasan, S., Fiedler, T. L., Marrazzo, J. M., Fredricks, D. N., & Schiffer, J. T. (2015). Rapid and profound shifts in the vaginal microbiota following antibiotic treatment for bacterial vaginosis. The Journal of Infectious Diseases212(5), 793–802. https://doi.org/10.1093/infdis/jiv079
  23. Lewis, F. M. T., Bernstein, K. T., & Aral, S. O. (2017). Vaginal microbiome and its relationship to behavior, sexual health, and sexually transmitted diseases. Obstetrics and Gynecology, 129(4), 643–654. https://doi.org/10.1097/aog.0000000000001932
  24. Vodstrcil, L. A., Walker, S. M., Hocking, J. S., Law, M., Forcey, D. S., Fehler, G., Bilardi, J. E., Chen, M. Y., Fethers, K. A., Fairley, C. K., & Bradshaw, C. S. (2014). Incident bacterial vaginosis (BV) in women who have sex with women is associated with behaviors that suggest sexual transmission of BV. Clinical Infectious Diseases, 60(7), 1042–1053. https://doi.org/10.1093/cid/ciu1130
  25. Ayehunie, S., Wang, Y., Landry, T., Bogojevic, S., & Cone, R. A. (2018). Hyperosmolal vaginal lubricants markedly reduce epithelial barrier properties in a three-dimensional vaginal epithelium model. Toxicology Reports, 5, 134–140. https://doi.org/10.1016/j.toxrep.2017.12.011
  26. Łaniewski, P., Owen, K. A., Khnanisho, M., Brotman, R. M., & Herbst-Kralovetz, M. M. (2020). Clinical and personal lubricants impact the growth of vaginal Lactobacillus species and colonization of vaginal epithelial cells: An in vitro study. Sexually Transmitted Diseases, 48(1), 63–70. https://doi.org/10.1097/olq.0000000000001272
  27. Mitchell, C., Manhart, L. E., Thomas, K. K., Agnew, K., & Marrazzo, J. M. (2011). Effect of sexual activity on vaginal colonization with hydrogen peroxide-producing Lactobacilli and Gardnerella vaginalis. Sexually Transmitted Diseases, 38(12), 1137–1144. https://doi.org/10.1097/olq.0b013e31822e6121
  28. Gonçalves, M. F. M., Fernandes, Â. R., Rodrigues, A. G., & Lisboa, C. (2022). Microbiome in male genital mucosa (prepuce, glans, and coronal sulcus): A systematic review. Microorganisms10(12), 2312. https://doi.org/10.3390/microorganisms10122312
  29. Mändar, R., Punab, M., Borovkova, N., Lapp, E., Kiiker, R., Korrovits, P., Metspalu, A., Krjutškov, K., Nõlvak, H., Preem, J., Oopkaup, K., Salumets, A., & Truu, J. (2015). Complementary seminovaginal microbiome in couples. Research in Microbiology166(5), 440–447. https://doi.org/10.1016/j.resmic.2015.03.009
  30. Toh, E., Xing, Y., Gao, X., Jordan, S. J., Batteiger, T. A., Batteiger, B. E., Van Der Pol, B., Muzny, C. A., Gebregziabher, N., Williams, J. A., Fortenberry, L. J., Fortenberry, J. D., Dong, Q., & Nelson, D. E. (2023). Sexual behavior shapes male genitourinary microbiome composition. Cell Reports Medicine4(3), 100981. https://doi.org/10.1016/j.xcrm.2023.100981
  31. Mehta, S. D., Zhao, D., Green, S. J., Agingu, W., Otieno, F., Bhaumik, R., Bhaumik, D., & Bailey, R. C. (2020). The microbiome composition of a man’s penis predicts incident bacterial vaginosis in his female sex partner with high accuracy. Frontiers in Cellular and Infection Microbiology10https://doi.org/10.3389/fcimb.2020.00433
  32. Campisciano, G., Iebba, V., Zito, G., Luppi, S., Martinelli, M., Fischer, L., De Seta, F., Basile, G., Ricci, G., & Comar, M. (2020). Lactobacillus iners and gasseri, Prevotella bivia and HPV belong to the microbiological signature negatively affecting human reproduction. Microorganisms9(1), 39. https://doi.org/10.3390/microorganisms9010039
  33. De Vos, W. M., Tilg, H., Van Hul, M., & Cani, P. D. (2022). Gut microbiome and health: Mechanistic insights. Gut71(5), 1020–1032. https://doi.org/10.1136/gutjnl-2021-326789
  34. Parida, S., & Sharma, D. (2019). The microbiome–estrogen connection and breast cancer risk. Cells8(12), 1642. https://doi.org/10.3390/cells8121642
  35. Cappelletti, M., & Wallen, K. (2016). Increasing women’s sexual desire: The comparative effectiveness of estrogens and androgens. Hormones and Behavior78, 178–193. https://doi.org/10.1016/j.yhbeh.2015.11.003
  36. Leelani, N., Bajic, P., Parekh, N., Vij, S. C., & Lundy, S. D. (2023). The emerging role of the gut-testis axis in male reproductive health and infertility. F&S Reviews4(2), 131–141. https://doi.org/10.1016/j.xfnr.2023.01.001
  37. Kaltsas, A., Zachariou, A., Markou, E., Dimitriadis, F., Sofikitis, N., & Pournaras, S. (2023). Microbial dysbiosis and male infertility: Understanding the impact and exploring therapeutic interventions. Journal of Personalized Medicine13(10), 1491. https://doi.org/10.3390/jpm13101491
  38. McDonald, D., Hyde, E. R., Debelius, J. W., Morton, J. P., González, A., Ackermann, G., Aksenov, A. A., Behsaz, B., Brennan, C., Chen, Y., Goldasich, L. D., Dorrestein, P. C., Dunn, R. R., Fahimipour, A. K., Embree, M., Gilbert, J. A., Gogul, G., Green, J. L., Hugenholtz, P., . . . Knight, R. (2018). American gut: An open platform for citizen science microbiome research. MSystems, 3(3). https://doi.org/10.1128/msystems.00031-18
  39. Silva, Y. P., Bernardi, A., & Frozza, R. L. (2020). The role of short-chain fatty acids from gut microbiota in gut-brain communication. Frontiers in Endocrinology, 11https://doi.org/10.3389/fendo.2020.00025